Nyheter
Nyhetsbrev
3. desember 2019
Elektronisk korrespondanse og ansattes privatliv, en hodepine for arbeidsgivere!
Om en dom avsagt av Kassasjonsrettens sosiale kammer av 23. oktober 2019 (anke nr. 17-28.448) Denne rettspraksis fremhever vanskelighetene som dommere står overfor med å finne en rettferdig balanse mellom arbeidstakerens rettigheter og arbeidsgiverens legitime interesser. EN ansatt hadde byttet med en arbeidshøgskole ved hjelp av hans direktemeldinger om elementer knyttet til privatlivet til en leder, men ved å bruke hans profesjonelle datamaskin. Hun ble avskjediget for alvorlig forseelse. For å begrunne sin avgjørelse viste arbeidsgiver til at kommentarene ikke hadde vært ledsaget av ordene «personlig» og at de derfor ble antatt å være av faglig karakter. Lagmannsretten erklærte at meldingene fra direktemeldinger ikke var ulovlige og bedømte derfor oppsigelsen som urettferdig og påla den å betale den oppsagte ansatte ulike summer. På den annen side mente rettsdommerne at det faktum å ha søkt etter meldinger av privat karakter utgjorde en invasjon av privatlivet i betydningen i artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som bestemmer at «enhver person har rett til å respekt for deres privatliv og familieliv, deres hjem og deres korrespondanse.» Dommerne presiserte at det faktum at de i disse meldingene har funnet elementer av arbeidstakerens privatliv, gjør det mulig å omstøte bevisene for at disse meldingene var av faglig karakter. Disse meldingene ble, gjennom elementene de inneholdt, meldinger av en natur privat beskyttet av retten til respekt av arbeidstakers privatliv på arbeidsplassen og korrespondansehemmeligheten. Det fremkom med andre ord en formodning om nevnte meldingers private karakter som ga dem større beskyttelse. I anke til Kassasjonsretten fastholdt arbeidsgiveren at meldingene fra denne arbeidstakeren var av faglig karakter i den grad de ikke var ledsaget av ordene «personlig».Slik stadfestet kassasjonsretten lagmannsrettens standpunkt ved å fastslå at meldinger som kom fra en personlig elektronisk postkasse forskjellig fra de faglige meldingene som arbeidstakeren hadde for behovene til sin virksomhet var omfattet av korrespondansehemmeligheten. Dommen bekrefter EU-domstolens standpunkt i Barbulescu-dommen avsagt av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMK, gr. ch., 5. september 2017, nr. 61496/08, Bărbulescu v. Romania: JurisData No. 2017- 016884). Denne kjennelsen gir enda større beskyttelse for ansattes korrespondanse. Spørsmålet om å beskytte ansattes korrespondanse forblir da en skikkelig hodepine for arbeidsgivere som ikke lenger vet hvordan de skal posisjonere seg i forhold til hva de har rett eller ikke rett til å lese. Hvis vi tar eksempelet meldinger på Facebook, kan vi lure på om ikke fluktuasjonen i dommernes avgjørelser, hvis vurdering gjøres fra sak til sak, avhengig av hver situasjon, setter arbeidsgiver i en viss rettsusikkerhet. Om dette emnet spesifiserte Cassation Court, i en dom av 12. september 2018 (Cass. Soc. 12. september 2018, n°16-11.690), at kommentarene ble sendt på en lukket Facebook-konto, tilgjengelig for et begrenset antall av personer, gjaldt en samtale av privat karakter, og konkluderte med at offentliggjøringen ikke utgjorde alvorlig forseelse. Den private karakteren av samtalene som ble utvekslet på en lukket Facebook-konto hadde allerede blitt bekreftet av Cassations Court i en dom av 20. desember 2017. Dommerne hadde utledet at det faktum for arbeidsgiver å få tilgang til disse innleggene via mobiltelefonen til en annen ansatt «foretok et uforholdsmessig og urettferdig angrep på privatlivet» til denne ansatte (Cass. Soc. 20. september 2017, nr. 16-19.609). Det ser ut til at rettspraksis åpenbart går inn for beskyttelse av korrespondanse. Arbeidsgiver må derfor være på vakt dersom han ønsker å bruke en privat melding fra sin arbeidstaker selv når den sendes fra hans profesjonelle datamaskin, med straff for å bli dømt til å betale ulike summer ved usaklig oppsigelse. Selv om arbeidsgiver må stole på objektive og konkrete fakta for å si opp en ansatt, anses ikke alle bevis som lovlige. DE Skap Cécile ZAKINE støtter arbeidsgivere i spørsmål knyttet til medarbeiderkorrespondanse.
_ Gå tilbake ➝
Følg meg også på:
